mand. 24.11 – fred. 28.11: Vi har fått oss hushjelp!

Hei, det er bare fredag, men jeg skriver, fordi vi skal reise imorgen, og jeg vet ikke om jeg kommer til å skrive noe denne søndagen eller ikke. Dessuten er vi hos Rosely hvor det er internett hjemme, og da er jo alt så mye lettere, sant! Gitt at man er avhengig av internettet også!

I uka som gikk har det skjedd to artige ting! Den første er som jeg skrev her i tittelen, at vi har skaffet oss en hushjelp! Det er jo gøyalt! Hun kommer tre ganger i uka, og vi kjenner henne ikke ordentlig ennå, men hun virker veldig grei! Roseane har lett etter etter noen i lengre tid nå, så vi er egentlig godt fornøyd!! Etter at vi reiste fra São Paulo har vi ikke hatt hushjelp, og Maria, som hun heter, lager også mat til oss i tolv-tida. Nå har vi det skikkelig avslappende her, altså! Vi har ikke noe å gjøre av nevneverdige tunge gjøremål, så nå kan vi bare ligge på beachen HELE DAGEN, mens huset ser prikkfritt ut, maten blir laget istand til oss, og vi blir brune og fine og hand i hand…

(nå er det egentlig ikke sånn stelt, for det regner ganske mye og vi er slettest ikke så mye på stranda som det virker som, og hushjelpa vår er egentlig hushjelp for hele familien ettersom huset brukes av alle, så sånn er nå det!)

Ellers er vi veldig fornøyd med at Raymond har bestemt seg for å ta med seg kameratene sine på tur til Brasil, og muligens også surfe bølgene i Ubatuba. Men det hadde jo vært koselig om vi hadde vært der samtidig, da Raymond!!! De kommer nemlig en uke etter at vi har reist. Uflaks, sa Severin Suveren. Det sa vi også! Og Maria Luisa ble FRYKTELIG trist…

den andre morsomme tingen vi gjorde denne uken, var å finne ut at for en million kroner så kan vi investere i et leilighetskompleks og kjøpe en leilighet i femte etasje med verandaen rett ut mot sjøen med en fantastisk utsikt og alt sammen. Men vi har ikke en million, og kommer ikke til å ha det med det første, men vi har heller ikke lyst på den leiligheten, fordi den er stygg!!!! Så det så! Vi har heller lyst til å bygge vårt eget hus, på en kjempestor tomt, og ha badebasseng og boblebad i hagen. Det er bedre.

Så nå reiser vi, Roseane holder på å pakke klærne våre ned i kofferten, vi er i São Paulo hos Rosely og Pedro og Marivi, Marilu ligger og sover, og vi gleder oss til i morgen tidlig!

Sjalabajs så lenge!

Vi skal på ferie!

Hei, det er fredag kveld, og jeg vil bare si at vi har planlagt å reise til Recife imorgen! Bare så det er sagt… Vi skal reise imorgen tidlig klokken ni, og kommer igjen neste lørdag hvem vet når – jeg har ikke kikket ordentlig på billetten ennå, men det blir kjempegøy å reise litt i Brasil!

Vi skal på resort!

Vi har liksom ikke muligheten til å ta med vesletulla på en ukeslang biltur, selv om pappa nå har prøvd seg flere ganger på å overtale familiens overhode til å bli med i bilen til Palmas, hvor hoverhodets søster bor. det er 17 timer i bil, og det har ikke enda gått igjennom i familierådet. Men, standhaftig venter rotehodet på gjennomslag – om ti år!

Det blir iallefall herlig å ut å reise litt, se litt av nord-øst regionen, og slappe av på stranda!

Så snakkes vi om en uke!

Sjalabajs!

17.11-23.11: I Ubatuba med Vovó (bestemor dona Penha)

Forrige mandag reiste vi fra São Paulo til Ubatuba. Vi hadde vært i São Paulo i helga for å ta doktorprøver og gå litt i storbyen. Jeg hadde for eksempel endoskopi, og Marilu måtte ta en blodprøve. Så det var en fin undskyldning for å reise litt. Vi bodde hos Rosely fra torsdagen til søndagen.

Og mandagen reiste vi altså tilbake til Ubatuba, med Vovó dona Penha om bord. Det hadde regnet hele den dagen, og veien var stedvis vanskelige, der hadde gått flere mindre jordskred langs veien, og ett sted ble vi ventende i to timer på å komme forbi, fordi vannet stengte veien – et kjempestort svømmebasseng, og de mindre bilene som prøvde seg på å komme forbi, ble stående fast og flere måtte taues bort. Etterhvert kom det til mange tauebiler som tjente penger på å kjøre personbiler over bassenget. Vi kasta oss på en, da var klokka allerede ni på kvelden og alt var mørkt, og det var gøy å kjøre bil uten å kjøre bil!

Ellers forrige uke har været vært ganske kjedelig, og vi var ikke så mye ute av huset. Huset er jo ikke så altfor stort, så det blir fort kjedelig, og når Marilu ikke er helt i humør…jaja.

På fredags morgenen kom Rosely og Pedro og Maria Victoria ned til oss, og de ble helt til søndag.

I helga fikk vi da heldigvis kommet oss til stranda, i allefall en gang! Men ikke alle syntes det var like artig, for det blåste så kraftig! Men vannet var deilig – etter at man hadde vært uti ei stund! Og i sola var det greit å være. Vi spiste pastel de queijo, og koste oss.

Nå er det allerede tirsdag, og jeg sitter på den chikkeste cafeen som finnes her (det eneste trådløse som duger…), drikker en øl og skriver litt her og der. Marilu og Ane er hjemme, for de har begge tatt vaksine idag, og Marilu fikk litt feber. Så nå er de hjemme og slapper av.

Vel, det var det, håper alle har det bra!

Sjalabajs!

Besøk av Andreia og João og Julia

Jeg har nevnt tidligere at vi hadde besøk av gamle venner av Roseanes. João gav en gave, en dukke av en tegneseriefigur som heter Monica og som er veldig kjent her. Marilu ELSKET den, til tross for at den var litt større enn henne selv. Hun elsket ansiktet, tror jeg. Begynte å spise på nesa til Monica.

Det er klart at Marilu har vokst siden da. Dette er kanskje en hel måned siden, og nå er ikke Monica så stor lenger!

Fine bilder av tante Lili (Rosely), kusine Vivi (Maria Victoria) og Marilu

Disse bildene ble tatt mens vi forberedte oss for å flytte til Ubatuba. Mens Ane og jeg holdt på å pakke ned i kasser, var tante Lili og Vivi på besøk og underholdt Marilu!

På tur i parken Ibirapuera.

Ei uke før vi reiste til biennalen var vi i Ibirapuera på søndagstur. Det var kjempevarmt, og vi koste oss masse!!!

På biennalen i slutten av oktober

Før vi reiste fra São Paulo, så var vi innom biennalen i parken Ibirapuera. Det var jo et artig møte med Kunsten, men vi var vel litt skuffet, fordi det var få ting å se på der. En hel etasje var latt åpen, f.eks. De hadde fått 10 mill. reis mindre i år enn for to år siden (dvs. ca 35 mill), og det gjør nok en STOR forskjell! Her er iallefall noen bilder fra besøket der. Maria Luisa syntes et av kunstverka var fryktelig gøy å krabbe på, og hun tok faktisk med seg en bit hjem…

Flere bilder kommer…

Dere er selvfçlgelig nysgjerrige paa hvordan vi ser ut for tiden… Det skjçnner jeg meget godt. (Jeg vet at bestefar er veldig nysgjerrig, han har allerede purret paa flere bilder) Men slapp av, om faa strakser kommer det nye bilder i bildebloggen. Vi maa bare faa det til fçrst! Naa som vi ikke har internett hjemme, saa gaar det nok litt treigere med oss.

Sjalabajs!

Marilu laerer nye ting: Krabbe opp pa sofaen alene!

Der vi bor naa har vi en sofa som er ganske lav, og den har lilletulla begynt aa krabbe opp paa alene! Hun maatte ha hjelp av oss til aa begynne med, med naa finner vi henne til stadighet der oppe uten av vi har sett henne krabbe opp…

Problemet er bare at hun ikke har skjçnt den smarteste maten aa krabbe ned igjen paa… Men men, ingen stçrre uhell enda!

Sjalabajs!

27.10-2.11: Pakking og flytting og oppakking!! JiPPi!!!

Denne uka har vi gjort utrolig mye!!! Vi har pakka, flytta og reist, pakka opp og systematisert, satt på plass og ommøblert. Og i helgen slappa vi bare av og sov masse!

Tirsdag var jo flyttedagen, og bilen kom klokka åtte om morgenen, men vi kom ikke i gang før klokka .ni, fordi det var ikke lov å flytte før klokka ni. Vi ble selvfølgelig litt irritert på de dumme folka som jobber i blokka vår, men satt oss ned med flyttafolka og tok en kopp kaffe og spiste en pão de queijo på bakeriet over gata før vi begynte. Sånn fikk vi også gitt en hadet beskjed til Paula som jobber der, og som gav Maria Luisa en pão de queijo hver morgen vi kom dit for å kjøpe brød til frokost.

<!– @page { margin: 2cm } P { margin-bottom: 0.21cm } –>

Klokka ni var vi i gang, alt var pakket og klart (nesten alt, altså…), så det var bare å bære ned. Det tok tre kvarter før alt var pakket – vi har ikke så mange ting. Men flyttebilen skulle innom et lagetsted på veien for å hente ting som hadde kommet fra Ribeirão Preto en uke i forveien. Moren til Ane, dona Penha, hadde nemlig sent nedover flere møbler og kasser med ting som hun ville ha plass til i den nye leiligheten, og som derfor skulle finne sin plass i Ubatuba.

Vi spiste lunsj hos Rosely, søstera til Ane, før vi reiste til Ubatuba. Suely som jobber for henne hadde lagd fisk i hvit saus, gratinert i ovnen. Kjempegodt!

Vi kom av sted i to tida, litt seint, men godt. Ane kjørte helt frem til a serra, den svingete veien fra høylandet og ned til kysten. Her skulle Stein Ove kjøre, og litt stresssa over bilene som kjørte bak samt en god porsjon overmot i de sterkeste svingene, endte vi opp med to bilsyke, og lettere irriterte damer i baksetet. Den minste spøy når vi var kommet ned.

Men når er altså alt bra. Bilsetet er vaska, og vi har fått orden på huset her. Vi har til og med fått tatt en liten spasertur på stranda. Men det har ikke vært så fint vær at vi har reist ut for å bade enda. Maria Luisa har allerede fått tilbake bæsjerutinene sine fra norge. Allerede onsdag begynte hun, og bæsja to ganger – over alt (for å gjøre opp det tapte…). Og nå bæsjer hun hver dag. Og da er alt ved det normale, vi regner dette som en god indikator på hvor stressa vi er. Mer stressa, mindre bæsj.

Onsdag, torsdag og fredag hadde vi hjelp til å fixe i stand huset her. Det er ei dame som jobber her tre dager i uka. Hun heter Silvia og er veldig grei! Med hennes hjelp gikk alt smertefritt. Fremdeles er det tre kasser som vi ikke har pakket opp, men det er mest fordi vi ikke vet helt hvor vi skal putte tingene.

I helgen slappet vi mer av, lørdag var vi i byen og kikket oss rundt, gikk rundt i gatene og koste oss. Vi var på restaurant, en fiskerestaurant som heter Pappagalli. Vi er allerede kjent med flere av de som eier restauranter her, en italianer f.eks og den som driver Pappagalli er en senhora i slutten av femtiårene, som driver en fantastisk restaurant – og gjett: Onkelen hennes er nordmann!! Maten er utrolig god, og stedet er også veldig koslig. Det er antageligvis Pedro og Roselys favorittsted her, og muligens også vårt.

Restaurantbesøket var en feiring av våre seks flotte år sammen!

Med det sier vi sjalabajs!

Sjekk de nyeste bildene: www.dosreisoygardslia.wordpress.com/billedblogg